Gravid Uke 9

Du er i 1. trimester, i svangerskapsuke 9 og dermed i starten av 3. måned. Her forteller vi hvordan babyen din utvikler seg, hvorfor den ikke lenger er et embryo, og hvordan svangerskapet kan påvirke kroppen din.

Kroppen og fosteret uke 9

Den lille larven blir langsomt rettere i kroppen, den stuper kråke og de første detaljene viser seg: Fingre og tær utvikles. Alle organer er nå utviklet, og det er derfor man ikke lenger snakker om et embryo, men et foster. 

Babyen din er nå omtrent på størrelse med et kirsebær.

Organene er forresten ikke bare ferdig utviklet, noen av dem fungerer til og med allerede. I leveren starter produksjonen av blodceller, hjertet slår flittig og nyrene modnes.

Ellers skjer følgende med fosteret:

• Frem til nå var embryoet helt uten knokler – nå begynner etter hvert beindannelsen i armene.
• Øynene sitter fremdeles på sidene av hodet, men de er allerede dekket av øyelokk.
• Ører med øremuslinger flytter seg til "riktig" sted på hodet.
• Hvis du venter tvillinger, kan de nå ses på ultralyd.

størrelsen på foster uke 9 16–24 mm langt og veier ca. 7 g.

Vanlige symptomer for deg som er gravid i uke 9

Mange gravide er fortsatt plaget av kvalme – og ofte vedvarer det frem til ca. uke 12. Lukte- og smakssansen er også mer følsom enn ellers. Det påvirker ikke bare spisevanene dine, men gjør også at du lettere blir kvalm. Til og med favorittmaten din kan plutselig ikke smake godt lenger.

Nivået av svangerskapshormonet hCG er nå på sitt høyeste – noe som kan forårsake at du som er gravid i uke 9, får symptomer og graviditetsproblemer som tretthet.

Livmoren din er nå omtrent på størrelse med en appelsin. Det vil si at den ikke trenger så mye plass ennå, men klær kan begynne å stramme rundt magen. Hos mange kvinner skyldes dette hormonrelatert oppblåsthet. Det høye progesteronnivået gjør at glatte muskler slapper av – det påvirker også mage-tarm-kanalen og blodkarveggene. I tillegg til forstoppelse kan dette føre til halsbrann og åreknuter.²

Halsbrann i svangerskapet er veldig vanlig, og svært mange gravide får det spesielt på slutten av svangerskapet på grunn av presset fra magen. Et tegn på dette kan også være sår hals om morgenen. Det kan hjelpe å ligge litt høyere med overkroppen. Flere små måltider og å ikke spise noen timer før leggetid kan også redusere symptomene.

Blodsirkulasjonen din endres for at babyen skal få bedre oksygentilførsel, og dette kan føre til at du allerede nå kan bli raskere kortpustet. Pustekapasiteten til gravide øker nå med opptil 40 %! Hvis du blir andpusten av å gå fort, er dette ikke uvanlig.

Hvis du skal til undersøkelse med ultralyd, blir den vanligvis utført med en ultralydprobe i skjeden og ikke over bukveggen. Med litt flaks kan du se babyen din stupe kråke og svømme i fosterhinnen.

Alle gravide har rett til svangerskapsomsorg. Tilbudet er gratis (se helsenorge.no for mer informasjon). Det er best å spørre gynekologen eller legen din om når du har rett til hvilke ytelser og hvilke andre frivillige undersøkelser som er mulig å gjøre.

Særlig prenatal diagnostikk (fosterdiagnostikk) kan være et vanskelig tema – i dag finnes det flere metoder som kan påvise om babyen har en genetisk defekt eller misdannelse, før den blir født.

Metoder for prenatal diagnostikk:

• Måling av nakkefolden (nakketranslusensmåling)
  Her blir en væskeansamling i fosterets nakke undersøkt med ultralyd. Hvis den overstiger en bestemt størrelse, kan det være en indikasjon på kromosomavvik (f.eks. trisomi 21). Videre undersøkelser kan gi mer informasjon.
• Dobbeltest
  Her blir resultatet av nakketranslusensmålingen kombinert med en blodprøve av mor. Det er best å gjøre dobbeltesten i svangerskapsuke 11.
• Chorionbiopsi
  Dette er en invasiv metode, dvs. at det blir tatt celler fra fosteret ved hjelp av en nål som føres gjennom mors bukvegg eller skjede. Cellene blir deretter undersøkt.
• Blodprøve som kan påvise Downs syndrom
  Mors blod undersøkes for å finne ut om barnet har Downs syndrom (trisomi 21). Testen er blitt tilbudt i Europa siden 2012 og regnes som veldig sikker, men den er ikke 100 % pålitelig. 

De fleste av disse testene kan gjennomføres rundt svangerskapsuke 11/12, men de er hverken nødvendige eller obligatoriske. Chorionic villus-prøvetaking er en invasiv metode som dessuten kan medføre risiko f.eks. for spontanabort. Dette er enda en grunn til å tenke over om man vil ta en av disse testene, og hvordan man eventuelt vil håndtere resultatet.

Kilder:

https://www.medizin-transparent.at/bluttest-down-syndrom/

Bilde: Unsplash